barokkliteraturen kan man si er både mørk og dyster, men også sterkt troende og håpefull. den kan kjennetegnes av kontraster, voldsomt utbrodert språk, og fokus på det fakta at alle en gang skal dø. hvilken død du får avhenger av hva du gjør mens du lever i følge denne barokklitteraturen. eksempler på barokke trekk i salme og dikt kan være kontraster som liv og død, sol og regn osv. og den stadige gjenntagelsen av troen på gud, og at du uansett hva vil ende opp i himmelen eller helvete ettersom hva livet ditt tilsier. Engelbretsdotter har fokus på nettop døden i sitt dikt "aftenbønn" der hun skriver om den lange natt, ormesekk, og dødes tall. Petter dass får virkelig frem troen på gud i sitt dikt "Herre gud, ditt dyre navn og ære" der han skriver om at Gud er Gud uansett hva, og han vil aldrig forsvinne. kingo skriver om sorg og lykke i sitt dikt "sorrig og glæde de vandre til hobe"
i dag er det ikke like stort fokus i litteraturen på liv og død, og det å være tro mot gud som det var i barokken. og vi kan finne mer humor og ironi, og fantasi i dagens litteratur. det samme gjelder musikken. i dag er det mange ulike musikksmaker, men det er ikke fullt fokus på en sjanger som handler om gud, død eller livet, og det er også her mer akseptert med humor og fantasi.