tirsdag 30. januar 2018

på 1700- talet var Norge i union med Danmark. i 1743 ville tvillingriket satse på å utvikle næringslivet, og sendte derfor en liste med spørsmål til Norge for å samle opplysninger om forholda i landet. det var stort sett prestar som sendte svar til Danmark, og det var ulikt hva de sa i de ulike delene av landet. På Vestlandet vart det sagt at dei var arbeidsame og flittige, men kunne og være egensindige og selvrådige, mens i eit anna område sa presten at folket var stivsinna og trassige. i Nasjonalromantikken vart synet på den norske bonden eit heilt anna, og han blir helten som hylles av forfattere, målere og vitenskapsmenn. fra midten av 1700- talet blir kunnskapen om nasjonal identitet tydlegare hos nordmenn, men i siste halvdel av 1700- talet var følelsen av å være Norsk bare ein av fleire kollektive identitetar. Gerhard Schøning var Norges første profesjonelle historiker, og gav ut vitenskaplige avhandlinger som "Norges Riiges Historie", der han hyller friluftsliv, fysisk fostring og idrett, og ser på det som særnorske aktivitetar og kvalitetar. Han skreiv også om samanhengen mellom natur og menneskelege egenskaper, og det bygde på ein teori som sa at det var ein sammenheng mellom naturen menneska voks opp i, og egenskapene deira. Nord- Europa var sterkare og meir frihetselskende enn dei i Sør- Europa.   

tirsdag 21. november 2017

barokkliteraturen kan man si er både mørk og dyster, men også sterkt troende og håpefull. den kan kjennetegnes av kontraster, voldsomt utbrodert språk, og fokus på det fakta at alle en gang skal dø. hvilken død du får avhenger av hva du gjør mens du lever i følge denne barokklitteraturen. eksempler på barokke trekk i salme og dikt kan være kontraster som liv og død, sol og regn osv. og den stadige gjenntagelsen av troen på gud, og at du uansett hva vil ende opp i himmelen eller helvete ettersom hva livet ditt tilsier. Engelbretsdotter har fokus på nettop døden i sitt dikt "aftenbønn" der hun skriver om den lange natt, ormesekk, og dødes tall. Petter dass får virkelig frem troen på gud i sitt dikt "Herre gud, ditt dyre navn og ære" der han skriver om at Gud er Gud uansett hva, og han vil aldrig forsvinne. kingo skriver om sorg og lykke i sitt dikt "sorrig og glæde de vandre til hobe"
i dag er det ikke like stort fokus i litteraturen på liv og død, og det å være tro mot gud som det var i barokken. og vi kan finne mer humor og ironi, og fantasi i dagens litteratur. det samme gjelder musikken. i dag er det mange ulike musikksmaker, men det er ikke fullt fokus på en sjanger som handler om gud, død eller livet, og det er også her mer akseptert med humor og fantasi.

onsdag 15. november 2017

TRISTAN OG ISOLDE
kvifor trur du trylledrikken ikkje er nemnt i filmen?
svar: fordi det ville ødelagt ideen om ekte kjærlighet, og ville gjort historien mindre virkelig og vanskeligere å tro på
kva synest du om måten Isolde taklar situasjonen som ho er komme i?
svar: ho prøvar så godt ho kan å gjøre det beste ut av situasjonen, men
kvifor trur du denne typen historier blei til i mellomalderen?
svar: for å gi en forståelse av at kjærlighet er mer enn et ekteskap, og hvor mye makt så sterke følelser kan ha over handlingane dine.
kva slags miljø foregår handlinga i, og kva slags moral og kultur vil du seie pregar dette miljøet?
svar:
kvifor er kjærleiken mellom Tristan og Isolde umogeleg?
svar: fordi Tristan er teke inn av kong Mark og skal være tro mot han, som ønsker å gifte seg med Isolde.
kva for syn på kjærleik og ekteskap gir filmen uttrykk for?

mandag 21. august 2017

heisan:) Lenge sida siste innlegg. I 2. klasse er det mye vi skal gjennom i norskfaget, Jeg skal tenke positivt å si at jeg gleder meg like mye til alt sammen. Moderne norsk språk, norrønt, språkpolitikk, og romantikken kan sikkert være spennende på hver sin måte. jeg håper vi kan jobbe mye muntlig, for da skjønner og lærer jeg best, selvfølgelig også skrive oppgaver osv. men ha tavleundervisning, og prate mye om stoffet.

torsdag 12. januar 2017

norsk lekse til fredag 13.1.2017

Av de personene jeg har lest om sålangt i "Dødens Skygge" ville jeg ha vert søsteren til Ida, fordi hun virker som en skoleflink og seriøs person, som vet hva som kreves for å gjøre det bra på skolen.

dette er ting som er viktig for meg også, jeg er ikke fornøyd med karakterene mine, men jeg gjør så godt jeg kan og ønsker å gjøre det bra;) jeg har ofte tenkt på det om jeg kunne vert min egen storesøster, for hun er også skoleflink og seriøs!

onsdag 11. januar 2017

Dødens skygge


Ida skal begynne på videregående, selv om hun egentlig ikke har noe lyst til det. Det er første dag, å hun finner klassen sin i den store festsalen, å de sitter å hører på rektor som snakker før de går til klasserommene sine. Selv om hun bare har vert på skolen en dag, har hun fått haugevis av papirer, om hvilke bøker hun må skaffe, tider og regler for biblioteket, og om hvordan datasystemet fungerer. Storesøsteren til Ida som går i tredjeklasse på samme skolen, sier at det er viktig å vere nøye i oppstartfasen, for hvis hun går glipp av noe, er det lett å bli hengende etter. Men Ida er ikke motivert i det hele tatt.
Hun ville heller ha funnet en jobb, selv om hun alt har en jobb på hotellet.
Etter at Ida har spist middag, og skal til å gå på jobb på hotellet, forteller moren, at den nye kjæresten hennes skall flytte inn hos dem, å mens hun går bortover veien er det bare en tanke i hodet hennes.
"Å nei! Han flytter inn".

tirsdag 20. september 2016

voksene mener barn leser for lite

Det at barn og ungdommer leser for lite er en fakta i dagens samfunn. Det å lese er viktig for å bygge opp et godt ordforråd, og god leseforståing, som vi igjen kan bruke når vi selv skal lage gode tekster i ulike sammenhenger. Derfor er det rett å bekymre seg når barn og unge leser mindre. Lesing har vi bruk for overalt og i alle sammenhenger. Men når det er sagt så leser vi mye uten å tenke over det også, så det blir alikevel en del lesing.