på 1700- talet var Norge i union med Danmark. i 1743 ville tvillingriket satse på å utvikle næringslivet, og sendte derfor en liste med spørsmål til Norge for å samle opplysninger om forholda i landet. det var stort sett prestar som sendte svar til Danmark, og det var ulikt hva de sa i de ulike delene av landet. På Vestlandet vart det sagt at dei var arbeidsame og flittige, men kunne og være egensindige og selvrådige, mens i eit anna område sa presten at folket var stivsinna og trassige. i Nasjonalromantikken vart synet på den norske bonden eit heilt anna, og han blir helten som hylles av forfattere, målere og vitenskapsmenn. fra midten av 1700- talet blir kunnskapen om nasjonal identitet tydlegare hos nordmenn, men i siste halvdel av 1700- talet var følelsen av å være Norsk bare ein av fleire kollektive identitetar. Gerhard Schøning var Norges første profesjonelle historiker, og gav ut vitenskaplige avhandlinger som "Norges Riiges Historie", der han hyller friluftsliv, fysisk fostring og idrett, og ser på det som særnorske aktivitetar og kvalitetar. Han skreiv også om samanhengen mellom natur og menneskelege egenskaper, og det bygde på ein teori som sa at det var ein sammenheng mellom naturen menneska voks opp i, og egenskapene deira. Nord- Europa var sterkare og meir frihetselskende enn dei i Sør- Europa.